Et kapittel i norsk musikkhistorie ble avsluttet på Giske i dag. Gutta som gjorde furore i norsk radio når singelen “Slowly” ble tatt med på NRK og Beat CDen “Absolutt Potensiale” i 1994. Som forsvant sporløst akkurat idet de skulle ta av og bli store. Som på magisk vis dukket opp igjen etter en etterlysing fra Finn Bjelke i 1999.
Som ga ut en singel som av anmeldere ble omtalt som “Tidenes beste single”. Som ble trykket til brystet av en samlet musikkpresse og løftet til nye høyder av fantastiske tilbakemeldinger over hele landet. Som tok båt til USA for å lage sin neste plate. Som leverte fantastiske popsanger på rekke og rad på enda flere plater og på enda flere konserter.
Som spilte i London og Manchester og høstet enda flere gode kritikker. Som ble nominert til Spellemann – og på mystisk vis unngikk å vinne.
Som etablerte vennefest i fjæra på Giske, og endte opp med å lage Verdens Beste Festival på nesten samme sted. Som har gjort Ålesund til et sted å regne med når konserter skal anbefales. Som har laget sanger som fletter seg med ryggmargen og aldri forsvinner. Som har fostret både stjerneforfattere og produsenter. Som har inspirert den fantastiske Frode Grytten. Som har vært verdens hyggeligste gutter og Verdens Beste Band.
Og for min egen del, et band som har hatt en helt enorm påvirkning på meg personlig…
På forespørsel fra Finn Bjelke laget jeg en enkel webside for bandet rundt 1999. Som vokste seg stor og sterk. Og når singelen kom, og het Alain Delon/Rubber Rubbish – så ga jeg den bort i julegave til en søt ung jente. Som jeg seinere ble sammen med på kjøkkenet til Ante Giskeødegård.
Og når jeg noen år seinere giftet meg med den søte unge jenten, så var det The Margarets & Frode Grytten som leste historier og spilte Verdens Beste Sanger foran et lykkelig brudepar. Og når den fortsatt søte unge jenten ble gravid så stod Margaret på listen over aktuelle navn hvis avkommet skulle vise seg å bli en jente…
Takk for turen, kjære Margarets! Det har vært en ære å få leke med dere alle disse årene. Og nå når første kapittel er avsluttet, så gleder jeg meg til de separate oppfølgerne og ikke minst gjenforeningsturnéen i 2022.
Her er noen videoer for å mimre litt. Først min favorittlåt med The Margarets.
How Can Someone With Such Beautiful Legs Get Feet So Cold:
Rubber Rubbish:
She Caught The Last Bus Home:
[…] kjent har undertegnede et langt og intenst kjærlighetsforhold til The Margarets – som er veldokumentert her på bloggen, og planen (før planen som vanlig sprakk) var å suse opp til Giske for å se Rune Berg med band, […]
[…] om bandet ble oppløst i 1991, så er medlemmene aktive på flere fronter. Rune Berg, Alex Rinde og Ronnie MAG Larsen spiller […]