Ryddingen i platebunken fortsetter, og et nytt hyggelig bekjentskap er første plate ut. John Engelman lager låter som få andre i dag. Han skriver låter som er små noveller, og trekker veldig mye fra tradisjonell folk og blander det med tydelig inspirasjon fra folk som Steve Earle og Patterson Hood. Og låtskriverfokuset er sterkt idag, da plate nummer to er fra Donal Hinely som har levert en utsøkt plate med sjeldent gode tekster.
John Engelmann – Someone Like Me
John Engelmann har laget en liten godbit for oss som er glad i gode tekster. Han skriver på en måte som av og til blir litt glemt blant alle låtskrivere som skriver hjerteskjærende tekster rett fra hjertet. Låtene hans er som små noveller, og handler om karakterer og personer som er ekte, delvis ekte eller helt oppdiktet. Han fletter god gammeldags fortellerkunst inn i tekstene sine, og det er en fryd å sette seg ned for å bli kjent med de forskjellige låtene hans.
Dette er et tilfelle hvor jeg er grundig frustrert over å ikke ha et cover med tekster tilgjengelig. Hva skjedde med å legge ved en PDF med linernotes og tekster i mp3-pakka når man selger digital musikk?
Høydepunkter;
Den sterke “Taking My Life”, og fortellingen om en tur til Vegas i “City Of Sin”. “Angela” er nok en sterk historie, og “Down In The Dirt” om en sliten gruvearbeider som skriver et siste brev til familien bør også nevnes. Jeg får noen Johnny Cash frysninger av denne låten, og den kan egentlig ikke anbefales nok.
“If someone’s reading this letter,
it means I’ve disappered down in the dirt”
Det store høydepunktet er nok likevel den utsøkte “Pearl River”, der han virkelig viser hva som bor i ham som forteller. En herlig variant av en murder ballad, med kinesere og spioner og snusk og fanteri så det hele kunne sklidd rett inn i en Ludlum-roman.
Platen er ikke hundre prosent jevn, det er et par låter som nok er med som fyllstoff, som den meget anstrengende “Excuses” – men de som er virkelig gode veier opp for dette.
Hør “Taking My Life”:
[media id=424 width=650 height=20]
Donal Hinely – The Famous Rocket Cage
Denne platen er verdt å høre på bare for låten “Saint Pauline”. Hvis man noen gang skal spille en låt til sin kone som sier alle de tingene man egentlig forlengst burde ha sagt, så er det denne.
Men Donal Hinely har også sneket inn en god bunke med riktig så smekre låter på denne platen. Han plasserer seg trygt og effektivt som en folkesanger, eller singer/songwriter møter akustisk Americana, men også med et godt islett av god tradisjonell country som er kraftig inspirert av Hank Williams.
Høydepunkter er blant andre tittelkuttet “The Famous Rocket Cage”, den nevnte “Saint Pauline” og “Five Bucks”.
“When The Shouting Is Over” er også på listen, som er et håp om at vi skal ta kontroll over livet og verden igjen bare alle utenforliggende omstendigheter roer seg litt… Vi får også en saftig rocker i “Loudmouth” som bringer tankene til Robbie Fulks mer rocka perioder. Og så er det masse mandolin og banjo innimellom, og da er jeg egentlig solgt.
Platens sterkeste spor er nok “July”, en herlig countryballade som bare smyger seg inn i hodet ditt og legger seg der som en trygg og varm dyne mens du flyter gjennom en herlig låt om ønsket om å aldri gi slipp på DEN spesielle solfyllte julidagen. Og for en tekst…
Høydepunktene er rett og slett for mange til å liste opp i en kort omtale, og jeg storkoste meg mens jeg hørte på denne platen som garantert kommer til å bli tatt frem igjen ved en senere anledning.
Platen kan du kjøpe hos Atom Records. Dessverre kun på cd og digitalt, men det er jo bedre enn ingenting.
Hør “The Famous Rocket Cage”:
[media id=425 width=650 height=20]