Kalenderen forteller oss at det nærmer seg sommertider, men den store varmen ser ut til å la vente på seg. Da er det fint at det dukker opp nye plater med litt sommerlig glød. Matthew Milia er kjent som frontperson og låtskriver fra bandet Frontier Ruckus. Nå er han ute med sitt første soloalbum med tittelen Alone at St. Hugo.
Det er et album som låter både melankolsk og sommerlig på en gang og som strengt tatt ikke kunne passet bedre inn i den tiden av året vi befinner oss i. Musikalsk er det friskt og lett som en behagelig forsommerbris og lukker man øynene så dras man mot alt annet enn hverdagens langtekkelige kjedsommelighet.
Det låter mer pop av Milia alene enn det gjør av Frontier Ruckus albumene, men ikke mer enn at pedal steelen tas flittig i bruk noen ganger, aller mest er den fremtredende på “Congratulations Honey”, og derfor tror jeg popetiketten ikke er i stand til å skremme noen bort. Musikalsk er albumet helt ekstremt iørefallende og inneholder en vakker bukett av de fineste poplåtene jeg har hørt på veldig mange år.
Tekstene til Milia er som vanlig både intrikate og finurlige. Den generøse ordbruken overlater utrolig nok store deler av historiene for den som lytter til egen tolkning og sammenligning. Fra Milia sitt ståsted så handler tekstene ofte om skjebner og hendelser fra hans eget lille univers, trygt plassert i hans egen hjemby, Detroit, Michigan.
Sometimes I feel like my arm’s falling off
I’ve been reaching so long for you
But you’re in the place
Where all the addresses erase
And there’s nothing that I can do
Milia har jobbet med albumet helt siden 2016 og sammen med sin gode venn, Ben Collins, har de spilt hvert eneste instrument og hver eneste note på albumet. Innspillingen er gjort på godt, gammeldags vis, analogt på tape. De har selv produsert og mikset og utenom masteringen så har de styrt hele prosjektet selv. Resultatet taler egentlig for seg selv, det fungerer fortsatt å gjøre ting på gamlemåten. Alone at St. Hugo er et album du bør ta med deg inn i årets sommermåneder.
