Malin Pettersen kom hjem fra fjorårets showcaser på Americanafest i Nashville med kofferten full av nye låter. Vel hjemme så gikk hun rett i studio og gjorde det mest nakne og sårbare en artist kan gjøre: hun spilte inn låtene aleine i studio, kun med selskap av en gitar.
Det er dermed stemmen og tekstene som bærer Alonesome, og det gjør hun med glans.
Siden hun slapp “References Pt.1” i fjor, så har Malin Pettersen enkelt og greit vokst flere nummer som låtskriver og artist. Noe hun beviste til gangs da hun i sommer stod foran et svært publikum på Up on the Ranch utenfor Hamar, helt aleine med en akustisk gitar hun lånte fra arrangør Trond Svendsen. Publikum var høyt oppe etter et meget gnistrende rockeshow fra Trond Svendsen & Tuxedo. Det var ganske seint. Og det var lørdag kveld. I Norge. Men det ble stille, og Malin fikk publikums fulle oppmerksomhet.
Og de seks låtene hun nå slipper på Alonesome er en samling nedstrippede, nakne og ærlige låter om livet, ensomhet, følelser og det å ha det helt greit i sitt eget selskap.
Hun trekker naturligvis veksler på oppvekst og bakgrunn som datter til en velrennomert countrymusiker. Hør bare på “Lonely With You”, det er ikke en låt du hverken skriver eller synger uten å ha ryggmargen proppfull av gammel kvalitetscountry. Måten hun bruker stemmen på er like klassisk som det er imponerende. Og en av de tingene våre amerikanske venner kommenterte da de hørte Malin live under årets Americanafest var engelskuttalen. De var hellig overbevist om at hun var født og oppvokst i USA med norske aner, og nektet å tro at hun var norsk. Platen slippes på Die With Your Boots On Records.
Jeg må innrømme at jeg er veldig glad i tittelsporet “Alonesome”. Temaet handler naturligvis om ensomhet, og her etablerer Malin en helt ny betegnelse med ordet “Alonesome”. Alene og ensom, kombinert inn i ett ord.
I’ve only ever felt lonely in a crowd
I never knew silence could be this loud
Favorittlåten min på denne er nok “Pause”. Hvis man først skal plassere betegnelsen “vakker” på en låt, så er denne en krystallklar mottaker. Teksten, vokalen, gitaren og hele stemningen er aldeles nydelig. Låten handler om frykten for å ikke huske minner og opplevelser i en situasjon der demens begynner å gjøre seg gjeldende.
Let me hold you,
in that moment when life pauses
Sett deg ned sammen med Malin og Alonesome, det har blitt en perfekt liten høstplate, og med “bare” seks låter så er det liksom akkurat passe mye. Akkurat nok til at vi egentlig vil ha litt mer, og akkurat nok til at det likevel er helt greit at den slutter når den gjør.
Den komplette platen slippes digitalt, men de to beste sporene (i mine ører) slippes på en 7″ som du for eksempel kan plukke opp på Big Dipper. Den inneholder “Alonesome” på side A og “Pause” på side B. Digital og vinyl kan også kjøpes på Malins Bandcamp.
Og neste år kommer det en ny plate. Under årets Americanafest brukte Malin mye av tiden i studio, og la grunnlaget for det som skal komme. Og her på Dust of Daylight får du se hennes Dust og Daylight Session, innspilt i Nashville, om ikke så alt for lenge!
(Foto: Julia Marie Nagelstad)
