Per Berg fra Askøy er muligens ett hakk lengre i retning av visesang enn vi vanligvis presenterer her på Dust of Daylight. Men på En gang var vi vikinger har han rocket til det musikalske uttrykket temmelig kraftig, gjennom et lokalt stjernelag med dyktige artister. Berg har en veldig jovial og troverdig stemme, og som visesanger er han helt på sin plass.
Her ligger vel også den eneste svakheten på platen, at vokalen til Berg på låtene som er litt “røffere” i uttrykket blir litt for “snill”. Jeg regner med dette balanserer seg live, og at han trøkker til på en helt annen måte for å matche gitarene. Litt edge og trøkk i stemmen hadde gjort seg på et par av låtene. Spesielt på åpningslåten “Rundt hele øyen”, en hyllest til Askøy. Vokalen der hadde, i mine ører, muligens hatt godt av litt røffere kanter. For bandet er eksepsjonelt tight, og det låter knakende godt i alle ledd. Men vokalen føles litt for”snill” i tospann med de røffe gitarene.
Denne balansen er mye mer vellykket på siste låt. For stjernen på denne platen er låten “Draug”. En en herlig mørk låt om et selvmordsforsøk blir forsøkt avverget men ender dobbelt tragisk, der det gotiske lydbildet kler teksten perfekt – og stemmen til Per Berg gir teksten troverdighet og styrke.
Historien er velskrevet, teksten er akkurat så mørk og dyster som vi elsker, og du kan ikke unngå å føle for de to som er hovedpersoner – som på hver sin måte slåss mot Draugen. Naturligvis en analogi for noe dypere, og en aktuell samfunnskommentar i en tid hvor vi stadig opplever at mennesker velger selvmord som utvei.
På de roligere låtene er balansen mellom band og stemme helt utmerket. Per Berg skriver om hverdagsliv med gode observasjoner, det er så fort gjort å bli platt og ty til nødrim og enkle løsninger når man skriver på norsk. Og det er en virkelig kunst å skrive godt på dialekt, og den evnen har virkelig Per Berg. Hør for eksempel på “E16”, der en enkel biltur er en analogi om flukten fra et lite sted med bedehus og naboer som vet alt til noe nytt, ukjent og større. Og kanskje bedre?
Eg skal tenne gNister i deg,
eg har gjort det før.
Har varmen til Jesus,
men er Satans sjåfør.
Et par av låtene hadde nok hatt godt av en ekstra runde på kammerset før de ble spilt inn – men samtidig; de gode låtene veier så til de grader opp. Enda et eksempel på det er tittelsporet “En gang var vi vikinger”. Et skråblikk på hvordan vi på godt og vondt har endret oss som nordmenn og samfunn siden vi eide havet og var fryktede krigere. Det er ikke mye ved dagens lettkrenkede nordmenn som minner om de som erobret, plyndret og overtok…
En gang var vi vikinger,
men vi har hoppet etter Wirkola siden det.
Vi må nevne “En god mor”, der visesangeren Per Berg virkelig kommer frem fra skyggene, og hyllesten til all verdens mødre er direkte ærlig og vakker. “Hjerterstarter” kikker på et forsøk på å opplive et forhold som har gått litt i stå, og med unntak av trekkspillet (som stor sett alltid bør unngås i moderne musikk), så er det en god låt som utfordrer temaet om å gå seg fast i vante spor og eget forhold.
Den sjarmerende “Ti tusen elskere” må trekkes frem helt til slutt, og vi har vel alle vært der. Men ikke alle har hørt like lystig musikk i hodet når det har pågått som det som følger denne gledespillen av en låt. Ekstrapoeng for måten TNT hylles i tekst og tittel.
Enkelt oppsummert, så er En gang var vi vikinger en plate full av meget gode tekster, og med et par som virkelig løfter denne platen – der spesielt “Draug” utmerker seg som en av årets beste låter.
Sjekk ut Per Berg og En gang var vi vikinger. Følg ham på Facebook for mer musikk.
