I dag tidlig våknet vi opp til nyheten om at David Olney gikk bort i natt. Den 71 år gamle legenden helt stille døde på scenen under årets 30A Songwriters Festival av et massivt hjerteinfarkt og livet stod ikke til å redde.
Musikermiljøet i Nashville er i dyp sorg, det virker som om absolutt alle har en Olney-historie å fortelle- og fellesnevneren er en artist og et menneske som hadde en evne til å løfte sine med-musikanter opp og frem. En av mine favorittfortellinger kom fra Will Hoge, hvis far tok bildet som pryder coveret på Olney Deeper Well album. Hoge lærte raskt at de beste musikerne sjelden eller aldri spilles på radio, og var så glad i coverbildet at han fikk sin far til å gjenskape det til sitt eget debutalbum. Våre venner Adrian og Meredith forteller om en artist som gikk den ekstra mila for å hjelpe andre til å oppnå noe. Og alle forteller om en kunstner hvis liveshow var unike og alltid fanget oppmerksomheten.
Kvelden før spilte han blant annet en “in the round” sammen med Mary Bragg og Amelia White, som begge forteller om en artist som lyttet og engasjerte seg i låtskrivingen deres.
Fra de som var tilstede lørdag kveld har vi fått vite at Olney stod og snakket med Steve Poltz rett før konserten. De hadde aldri møttes før, til tross for et uttall felles kjente, men ble stående og snakke sammen om en felles venn som arrangerer huskonserter i nord-amerika. Poltz måtte løpe til sin neste konsert, og Olney satte seg ned på scenen for å spille. Halvveis i tredje låt stoppet han, sa “I’m sorry”, lukket øynene og så sank haken ned mot brystet.
Konserten var en “in the round” sammen med Scott Miller og Amy Rigby, og både de, publikum og arrangørene trodde han bare tok seg en liten pustepause, fortsatt sittende med gitaren på fanget. Miller skjønte raskt at det var noe galt, og ropte til arrangøren at de møtte ringe etter ambulanse. De forsøkte hjertekompresjoner mens de ventet på ambulansen, men David Olney gikk ut av tiden på samme måte som han levde. Rolig, respektfullt og mens han gjorde det han elsket.
Olney var en av disse “musikernes musiker”, som skrev låter som små perler i et ellers ensformig landskap. Han har skrevet låter for artister som Emmylou Harris og Linda Ronstad. Han har skrevet sammen med alt fra Daniel Lanois til vår egen Claudia Scott, og på scenen var han et oppkomme av historier. Vi var så heldige å få se ham spille live i en hattebutikk i Nashville for noen år siden, og det var en fornøyelse.
Vi hedrer hans minne med et knippe videoer.
I toppen ligger “When The Deal Goes Down”, der hans mangeårige samarbeidspartner Sergio Webb spiller gitar. Denne ble spilt inn denne uken, til hans egen “You Never Know” serie – der han forteller om bakgrunnen for låtene han spiller.
Hans “Women Across The River”:
En av hans fineste låter, “My Favourite Goodbye”:
Olney sin “pièce de résistance”, den Van Zandt’iske “Jerusalem Tomorrow”.
Til slutt, hans kanskje mest kjente låt “Deeper Well”, skrevet sammen med Emmylou Harris og Daniel Lanois – fremført av Emmylou Harris og Daniel Lanois:
