Twitter er Jason Isbell sin arena på sosiale medier. Der krangler han, der debatterer han, der deler han av sin humor og kommuniserer med sine artistvenner. Isbell er en av de som fortsatt gjør at det er verdt å henge på Twitter.
I forbindelse med presidentvalget i 2020 kom det plutselig en tweet, med et løfte om å lage et helt album med låter fra staten Georgia om bare Joe Biden vant staten Georgia. En aldri så liten unnskyldning der altså, for å spille inn en bunke med coverlåter fra staten i sør som har gitt oss så mange musikalske opplevelser gjennom historien.
Låtene er omhyggelig utvalgt som noen av Isbells favorittlåter relatert til staten Georgia og mengden av artistvenner som deltar på albumet er like formidabelt som låtutvalget. Her finner vi blant annet hans kone Amanda Shires, Brandi Carlile, Britney Spencer, Julien Baker, Steve Gorman, John Paul White, Bela Fleck, Chris Thile og Adia Victoria.
Albumet Georgia Blue er et veldedighetsprosjekt, der formålet er å samle inn penger til de frivillige organisasjonene Black Voters Matter, Fair Fight og Georgia STAND-UP. Albumet gis ut digitalt 15.oktober og en Record Store Day limited vinyl edition vil snart bli annonsert.
Om noen var i tvil om Jason Isbell kunne ta et helt coveralbum over målstreken, så har den eller de nok ikke sett dette bandet i levende live. Måten Isbell formidler legendariske låter på, som for eksempel Otis Redding’, “I’ve Been Loving You Too Long” og The Black Crowes “Sometimes Salvation” og ikke minst Drivin N Cryin sin “Honeysuckle Rose” med Sadler Vaden på vokal, er alene verdt en lytterunde.
Intro og outro på albumet med R.E.M låter føles helt naturlig, bandet var tross alt nær verdensherredømme på tidlig 90-tall. Det er også helt obligatorisk at “In Memory of Elizabeth Reed” har fått sin plass her og Georgia sin egen hymne, Jim Weatherley sin “Midnight Train To Georgia”, udødeliggjort av blant andre Gladys Knight & The Pips.
Men den ene låten som river og røsker aller mest tak på albumet er ikke overraskende Isbell sin versjon av Vic Chesnutt sin “I’m Through”. Når en artist av Isbell sitt kaliber tar en låt med slike kvaliteter som nesten bare Chesnutt kunne levere, da blir resultatet noe helt utenom det vanlige.
Låtutvalget og variasjonen av musikalsk retning og gjesteartister gjør albumet mer spennende enn et ordinært coveralbum. Isbell og bandet viser igjen at de er blant de aller beste tradisjonsbærerne av amerikansk musikk og her løfter de fram noen øyeblikk fra musikkhistorien til staten Georgia. Tradisjoner det virkelig er verdt å ta vare på.
