Jeg vet vi er seint til dette overdådige festbordet, men det har tatt litt tid å fordøye denne platen.
Vi tar det enkleste først; med The Belle of Singapore har Claudia Scott begått sitt hittil beste og mest gjennomførte album. Tekstene er dypt personlige, og produksjonen som hun og hennes gamle venn Casino Steel står bak er aldeles ypperlig. Bandet sitt har hun plukket fra aller øverste hylle her hjemme, og består av Jørun Bøgeberg på bass, Erland Dahlen på trommer og perkusjon, Olav Torgeir Kopsland på steelgitar og gitar, Vegard Lien Bjerkan på tangenter og Casino Steel på vokal, harmonier.

Den røde tråden for albumet er tap og sorg, men ikke på en trist og selvutslettende måte. Dette er en plate som feirer livene og historie til de som har gått bort, som hele tiden har lyset i enden av tunnelen, og Claudia deler det som er tungt og vanskelig på en vakker måte som får platen til å flyte avgårde og være så alt for fort slutt…

Fra den åpner med den intense og nydelige balladen “The Belle of Singapore”, som forteller historien om bestemoren som virkelig har hatt et fantastisk liv. Låten har vært ute på album før, på “Emanuels Secret” fra 1997. Men i et helt annet lydbilde, og jeg er helt enig med Claudia i at den nye versjonen kler låten mye bedre. En absolutt perle av en låt, som virkelig viser tekstforfatteren Claudia Scott i sitt aller sterkeste lys.

Andre låter som skiller seg ut er “A Patch of Blue Sky” som hun skrev sammen med Kevin Welch, som snakker om det nevnte lyset bak de mørke skyene. Noe som trengs etter den intense “Baby, Don’t You Leave Me This Way” som handler om venner som har gått bort.

“You & Me And Billie” er også en særdeles kraftfull og personlig tekst, og handler om savnet etter samboeren som gikk bort. Teksten har fokus på de gode minnene sammen og med hunden Billie, og det er en vakker hyllest.

Jeg må også trekke frem råskinnet “Wintertime In Nashville”. En veldig direkte tekst om galskapen som ligger til grunn for krig, der statsledere som ikke blir skadelidende sender sine menneskelige droner ut for å dø på en slagmark langt vekk, for en sak de knapt aner hva er. Skrevet under Irak-krigen, da Claudia bodde i Nashville. Men ALT for aktuell hver neste dag, i en verden som har gått fullstendig av hengslene av grunner egentlig ingen forstår. Brutalt, rått og veldig veldig viktig!

I den anledning trekker vi også frem “A Pitiful Man”, som fint kan fungere som en “TA DEG SAMMEN” til samme statsledere, selv om den handler om utfordringene ved et arveoppgjør der det handler mest om å karre til seg mest mulig på bekostning av andre.

The Belle of Singapore er et helstøpt produkt, der du også finner en gnistrende versjon av Kris Kristoffersons “Sunday Mornin’ Comin’ Down” og en gjendiktning av Terje Tyslands “Heile livet for dæ” i “All My Life”. Sørg for at du ser Claudia live når hun svinger innom ditt nærmeste spillested. Hun skuffer aldri live.

Platen finner du hos BigDipper og Apollon. Og digitalt, naturligvis.

(Foto: Annette Larsen)

Forrige artikkelOlav Risan – Making Up For Last Time
Rune Letrud
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here