Frank Hammersland – The Ocean Sleeps Alone Tonight

20. januar 2023 gikk Frank Hammersland bort etter lengre tids sykdom. Han var nesten ferdig med innspillingen av The Ocean Sleeps Alone Tonight, men de aller siste vokalpåleggene som var planlagt innspilt på palleativ avdeling på Haukeland Universitetssykehus måtte avlyses. Det siste året har venner av Hammersland fullført platen, under stødig ledelse av produsentene Bjarte Jørgensen, Vidar Ersfjord og Yngve Sætre. Naturligvis sammen med Hammersland selv, og de tydelige instruksene han ga underveis i innspillingsprosessen. Platen er mikset av David Aasheim, med unntak av “Shimmer From The Lighthouse” som er mikset av Yngve Sætre.

Det er med en relativt stor andel ærefrykt man dykker ned i et slikt album. Det er også veldig veldig fint å kjenne på at dette har blitt en skikkelig fin plate, som uavhengig av Franks sykdom ville blitt nok et imponerende tilskudd til en helt absurd fin diskografi. Dette var naturligvis en plate vi aldri ville ha. Den siste platen. Samtidig er det platen vi er veldig glade for at vi har fått. En siste hilsen fra en kolossal artist. Ord blir alt for fattige når man skal prøve å beskrive et slikt album, men jeg skal prøve å dele noen tanker likevel. Fordi dette er virkelig en perle av et album, som fortjener mange lyttere og et stort publikum.

Særdeles velprodusert og velspilt, og låtene er naturligvis preget av alvoret. Men dette blir aldri trist eller tungsinnet. Det var popmusikk Frank Hammersland laget, og det er det vi har fått! Det er naturligvis steder der du helt tydelig hører at han er veldig sliten. Samtidig så er det låter der han sprudler som i unge dager.

Tekstene og stemningen er kanskje et lite hakk mer melankolske enn vi er vant til fra tidligere plater, men det kan også være noe jeg innbiller meg på grunn av bakgrunnen og utgangspunktet. Det er jo ikke til å komme forbi at Hammerslands bortgang er et stort tap for det norske musikklivet, men et enormt tap for familie og hans utallige venner. Bakteppet gjør det også vanskelige å sette sammen ord som kan ha et fnugg av verdi i forhold til et slik tap.

Jeg kan ikke påstå at jeg kjente Frank Hammersland. Men vi var på hils og snakket sammen de få gangene vi møttes, på grunn av en (for meg) morsom hendelse da vi for nærmere hundre år siden slapp en EP med det gamle bandet mitt, og Frank var tilstede. I etterkant snakket vi sammen om musikk de få gangene vi møttes, enten det var på Big Dipper, på Apollon eller på en eller annen konsert.

Og selv for en veldig perifer bekjent så var det jo en total ut-av-kroppen opplevelse å få snakke med Frank Hammersland. Han var jo popstjerne, for pokker. EKTE popstjerne. En sånn som vi så opp til og anså som tilnærmet kongelig. Men selv de få, korte møtene gjorde at jeg forstår veldig godt hvorfor et samlet musikk-Bergen møtte opp og laget tidenes mest fantastiske hyllestkonsert på Verftet i Bergen.

For maken til blid og imøtekommende fyr skal verden jaggu få lete lenge etter. Og det hører man jo i musikken også. Det er ikke MULIG å lage så fin popmusikk om man er et rævhål, så enkelt er det. Den musikken kommer innenfra. Og derfor var det nok også vært viktig for Frank å fullføre denne platen. Han hadde så mye på hjertet, og ville at vi skulle ha noe fint å trøste oss med når han var borte.

Og det har sannelig The Ocean Sleeps Alone Tonight blitt. Aller først, har du hørt på maken til nydelig platetittel? Jeg føler den henter absolutt alt av stemningen i platen og forhistorien og bare oppsummerer det i en genuint poetisk liten linje.

Det er et monumentalt stjernelag av musikere som har bidratt, i tillegg til produsentene. The Love Connection og Evig Din For Alltid er fundamentet, og så gjestes de av folk fra aller aller øverste hylle. Foruten Hammersland selv på vokal, koring, bass og gitarer så møter vi Bjarte Jørgensen på trommer, programmering, koring og perkusjon, Vidar Ersfjord på keys og programmering, Jørn Raknes på gitar og pedal steel, Ørjan Liavåg på gitar, Thom Hell på keys og kor, Marte Wullf på kor og vokal – hun synger lead på en av de to låtene Hammersland selv ikke rakk å synge, Petter “Sgt. Petter” Folkedal synger på den andre, og korer både her og der. Yngve Leidulv Sætre spiller keys og står bak en del programmering, Christine Sandtorv er med på kor, Harald Frode Unneland på perkusjon, Martin Holmes på gitar og Lars Arne Lindland på gitar. Som sagt – det er bare folk fra den øverste hyllen.

Platen åpner med en av de vakreste låtene Hammersland noen gang har skrevet. Og det sier ikke lite.
Men “The Wheel Inside The Wheel” er en en varm og vidunderlig høstballade som fra første strofe lover å holde deg trygt i hånden og lose deg gjennom denne reisen.

If you do that that trick
that you often do
We will find a way
To pull us through

Keeper of the flame
sunshine after rain
The wheel inside the wheel

Det herlig, fengende refrenget i “Must Have Been Yesterday” balanserer på en suggerende rytme, og en tekst som møter alvoret head on. “It must have been yesterday // Today is out of time”. På “Some Kind of Misunderstanding” kan du høre at Frank er sliten. Men det er så skjørt og så vakkert, med beatleske melodilinjer og et kor som er så vidunderlig vakkert som noe du har hørt.

“Shimmer From The Lighthouse” beholder dette etrisk vakre uttrykket, og hvis du lurer på om Hammerslands tekster bar preg av at han visste hvor sykdommen brakte ham, så får du svaret her.
Låten er i mine ører navet på platen, og en låt som både erkjenner alvoret men samtidig er en varm og følelsesladet hilsen til familie, venner og alle fans og musikkelskere som lytter på denne platen.
Teksten er aldeles vidunderlig vakkert skrevet, der alvoret ligger mellom linjene – men en billedbruk som er like briljant som den er hjerteskjærende vakker. “Put on my armour // Acting Brave // Then I’ll be free”.

All in the hands of this cosmic thing
Stearing my ship ‘cross the ocean
Life as a starfish, just wondering,
what it’s like? What it’s all about?
The days of the dolphins are coming on
I’m gonna sing in that choir
There at the helm of my precious one
I will be free.

En spretten banjo og en deilig pedal steel løfter umiddelbart stemningen, og den gnistrende “Steam Train” er en herlig americanaperle. Fortsatt med alvor i teksten, men et fint nikk til Hammerslands mest countryinspirerte album, perlen “So Easily Distracted” fra 2007. Fint fulgt av balladen “On Your Side”, en potensiell croonerlåt som ville gitt Kurt Nilsen en ny seier i World Idol, skal man dømme etter den imponerende innsatsen hans på hyllestkonserten til Hammersland tidligere i år. Og i følge bandkompis fra Pogo Pops Viggo Krüger; skrevet den dagen han fikk beskjeden om at han hadde kreft.

Vi stuper rett inn i Neil Young-land med “That Song” og en låt som kunne vært et outtake fra Harvest Moon. Sgt. Petter har overtatt vokalansvaret, og pedal steelen til Jørn Raknes er intet mindre enn overjordisk – og hadde gjort selv Ben Keith stolt. Jeg vet at alle ville gitt en arm for å høre denne med Frank på vokal, men du store verden for en fantastisk jobb Sgt. Petter gjør her. En vakker tekst om musikk, kjærlighet og livet. Og det som finnes etterpå. Altså, griner du ikke enda, så gjør du det garantert etter denne. Hvis ikke anbefaler jeg å ringe lege.

Kanskje platens vakreste spor er “The Drive To Paris”. En pop-perle som både er en reise og beskriver en reise. En reise gjennom vennskap, kjærlighet, musikk, oppvekst og livet selv. En nydelig tekst om en tur som helt tydelig har betydd mye, og som vi får ta del i på uforlignelig Frank Hammersland-vis.

The drive to Paris
With the windows down
To the soundtrack of our lives

The drive to Paris
No one else around
Except for the writer
And his wife

Tittelsporet “The Ocean Sleeps Alone Tonight” er albumets tyngste og minst tilgjengelige spor, jeg har ikke klar å få tak på den, men jeg vet denne treffer sitt planlagte publikum.

Albumet avsluttes med den nydelige “Silver Submarine”, sunget av Marte Wulff. Denne minner meg om min absolutte Pogo Pops favoritt “Dancing To The Beat Of My Heart”, og er en kjempestor, monumental låt som bare bygger og bygger – og virker perfekt for Marte Wulff.

All the people joining in the love parade
Knowing they eventually
Will burn and fade away

The Ocean Sleeps Alone Tonight har blitt et gjennomarbeidet, velskrevet, velprodusert, velspilt og gjennomført glitrende album som Frank Hammersland ville vært både stolt av og fornøyd med. Det er jeg helt sikker på.
Og det ligger noe her. I kvaliteten på en diskografi. Jeg skal ikke si jeg har tatt Hammersland for gitt, men det er noe med å sette pris på artister og låtskrivere som “bare er der”, om dere skjønner. Pogo Pops har vært en del av lydsporet til oppveksten til veldig mange av oss, og de låtene har liksom alltid bare vært der. Og man glemmer litt å se på kvaliteten i det som “alltid har vært der”.

Tidligere i år, når vi begynte å gjøre research til en planlagt programserie i Kortreist og Økologisk på 5000 Bergen, så satte jeg meg ned og lyttet til absolutt alt Frank Hammersland har utgitt. Jeg brukte noen dager, men først da jeg hadde lyttet gjennom hele diskografien så ble jeg klar over hvor enorm Frank Hammersland var som låtskriver, tekstforfatter, melodisnekker… Jada, vi har alle visst hvor bra det har vært, plate for plate. Men på 90-tallet – i starten på cd-tiden, var det veldig normalt å klinke to gode låter først, en til to gode til slutt og så fylle det i mellom med fyllmateriale. Helt på-det-jevne låter som folk uansett ville skikke for å høre hitsene.

Men der var naturligvis aldri Frank Hammersland. I noe band. Kvalitet var en selvfølge.

Jeg gjorde en grovtelling da jeg satt og lyttet, og jeg har sikker misset noen, men jeg fant nesten 240 utgitte låter som har Frank Hammersland på vokal og som låtskriver. I tillegg kommer de utallige bidragene på andres låter. Og av de over 200 låtene, så er det ikke spesielt mye fyllstoff, det kan jeg love deg. Så når The Ocean Sleeps Alone Tonight nå setter et alt for tidlig punktum for en eventyrlig musikalsk karriere og en katalog som de fleste bare kan drømme om å matche, så håper jeg disse sangene vil få leve evig – og at de blir plukket opp av lyttere, artister og band overalt. Og stikk ut på konsert og se The Songs of Pogo Pops når de spiller live der ute! Det låter kuler og krutt.

Sett deg ned med The Ocean Sleeps Alone Tonight, rett og slett fordi det er en utrolig fin plate, full av gode låter som fortjener oppmerksomhet. Vi er enormt heldige som har fått denne gaven i hende, fordi Frank Hammersland hadde mer på hjertet som han måtte dele før han dro videre…

Kjøp vinylen hos Apollon eller Big Dipper.