Kenneth Norum – This Too Will Pass

“I left my little hometown, to prove some kind of point // Maybe life was better elsewhere, that this is what I really want” synger Kenneth Norum i åpningslåta “Love Will Come Along”. Den beste albumåpneren vi har hørt på lange tider. Og han synger på vegne av mange av oss på denne perlen av en låt. “You left me waiting for a moment, that will never come // And for some time you made me think, I was the one that did you wrong”. Låten som har vært ute på en EP en stund, har allerede godt over 11800 avspillinger på Spotify, og jeg tror jeg står bak 500 av dem. Låten er forøvrig skrevet sammen med Gill Landry.

This Too Will Pass er, om vi skal være pedantiske og følge internasjonale regler for hva som regnes som et studioalbum, bare Norums andre plate. Debuten Heart on a Sleeve kom ut helt tilbake i 2017, og brakte med seg euforiske hyllester i Dust of Daylights redaksjon. Så kom det liksom aldri noen oppfølger, men i 2020 slapp han livealbumet Snaxville Sessions, som har tre låter fra Heart on a Sleeve og tre nye.

Can you tell me when it’s over
You who see through my glass
I’m clutching to a promise
That someday this will pass

“Here Come The Walls”

Vi vet jo hva annet 2020 kunne by på, så Kenneth kom seg aldri på veien med de låtene. I mellomtiden har Kenneth gjort akkurat det han synger om i “Love Will Come Along”. Han har pakket tingene sine og flyttet fra Skogbygda til Hamar. Og der begynte å han å jobbe med det som skulle bli This Too Will Pass. Når den var bortimot ferdig, så tok han en Anders Dahlberg og snudde bunken og startet på nytt. Alt måtte være riktig når This Too Will Pass skulle ut til folket.

For det er noe med det Kenneth formidler. Du tror på det han synger. Du vet at han har følt alle følelsene han deler. Tenkt tankene han synger om. Opplevd situasjoner som har blitt utgangspunktet for tekstene han gir oss. Soundet er lagt tett opp mot amerikansk Heartlandrock, det jeg har kalt Innlandsrock – som leveres av folk som Trond Svendsen, Johan Berggren og Anders Dahlberg på et fundament som ble etablert av Henning Kvitnes og Little Eden.

I followed the footsteps of my heroes
I sailed the seas and I almost drowned
I swear I heard a sweet little voice
It brought me to my feet again

“The Longer I Go”

For et par år siden spilte Kenneth Norum sin første konsert i Bergen, som support for et band jeg ikke lengre husker navnet på. Han møtte et publikum som knapt hadde hørt om Kenneth Norum før, med unntak av de jeg hadde mast med meg på konsert. Og det var DØNN stille. Folk hang på hvert eneste ord, og etterpå var det ikke få gode ord han fikk høre fra nye fans. Og det er opplevelsen jeg har hatt hver gang jeg har sett Kenneth live. Han har en formidlingsevne som går utenpå de fleste, og som tittelen på hans første album tilsier så spiller han med hjertet utenpå skjorta.

Vi har tidligere skrevet mye om hvordan Kenneth deler utfordringer og tunge stunder i tekstene, og denne platen er ikke annerledes i så måte, men det er en voksnere og mer reflektert Norum som i første rekke viser oss at det er sol bak de mørke skyene, og selv om livet har bratte bakker så består det av mer enn oppoverbakker.

I drove past your old house
Here the other day
I’ve been meaning to call
but I haven’t found the right things to say

“Letter to an Old Friend”

This Too Will Pass har blitt en virkelig perle av en plate. Kenneth selv har spilt inn, mikset og produsert og med seg har han hatt en flott rekke musikere – i tillegg til å ha spilt gitarer, mandolin, bass og litt tangenter. Vi møter bror Daniel Norum på bass, Eirik Askerhøi på gitarer, Joachim Olsson på gitar, Odd Skårberg på orgel, Johannes Gjendem på trommer, Kenneth Bringsdal på trommer og banjo (kuds for den kombinasjonen!), Per Tore Gresseth på pedal steel, Kim Nielsen på piano og orgel og Martine Haugen på kor.

Uten unntak så er tekstene så gjennomarbeidet og velskrevet at jeg får gåsehud bare jeg leser tekstarket som fulgte presseskrivet. Kenneth sier selv at han har pirket på hvert ord, og det er tydelig. Dette er lyrikk på aller høyeste nivå, der låtene er små historier i seg selv – og du sitter igjen med ønsket om å få høre resten av historien til protagonisten i hver låt. Det er ikke et overflødig ord, der hvert eneste ord og hver setning bringer historien videre.

I think I ́ve changed
And not for better
I stopped believing in our old love letters

“Harder to Love”

Jeg må naturligvis trekke frem noen av mine favoritter, men jeg vil gjerne oppfordre til å sette seg ned og virkelig lytte her. For det er nedlagt enormt med arbeid i dette verket, som fortjener at vi lytter.

Åpningen er naturligvis allerede nevnt, men sett den gjerne på evig repeat. “The Longer I Go”, med en ensom banjo som setter stemningen må nevnes, og perlen “Letter to an Old Friend” er noe av det beste som er skrevet på lange tider – der protagonisten sender en tanke til en gammel venn som han burde snakket med, men ikke har klart. Det er hjerteskjærende vakkert og brutalt ærlig.

Countryperlen “Road Song” skal også få en anbefaling herfra, jeg er jo en sucker for deilig pedal steel, og deiligere blir det ikke. Og så harmoniene med Kenneth, pedal steelen og Martine Haugen. Direkte nydelig er det. Og så “Harder to Love” da… altså SMAK på disse linjene; “I think I ́ve changed // And not for better // I stopped believing in our old love letters”. Helt seriøst, “I stopped believing in our old love letters”. Har du hørt noe så brilliant? Snakk om å oppsummere utvikling, selvrefleksjon og egen situasjon i en enkelt setning. Det høres kanskje mørkt ut, men lytt til resten av låten og få med deg protagonistens utvikling som baseres på den selverkjennelsen det åpner med. Jeg tar av meg hatten!

Selvutviklingen fortsetter i “I’ll Be Alright (Just Wait and See), der protagonisten løfter seg opp fra et havarert forhold og ser fremover mot bedre tider. Plasseringen av “August 25” som låten etterpå slår litt beina under ønsket om bedring, men teksten er on point og sterk som juling.

Vi får naturligvis et lite tilbakefall i “Hollow Heart”, der følelsen vi alle har kjent på presenteres på best mulig måte. Et forhold er over, man var relativt sikker på at man hadde gått videre og kommet over det, og så møter man tilfeldigvis exen:

It’s been a long cold winter
And when your eyes met mine
I thought I was doing better, guess I wasn’t
I think I still need time

“Holow Heart”

“Train Song” har et så deilig lite gitariff, og jeg er så unødvendig glad i tog at jeg hadde elsket denne selv om den sugde. Heldigvis så er den et av albumets aller fineste spor. Når bandet kommer inn sånn omtrent på 3 minuttersmerket så er det gåsehud over hele kroppen.

I could buy a ticket take a train
See the open plains in the rain
And arrive at some station feeling new
Spend my days in search for the truth

“Train Song”

Det er håp, det er lys, det er en selverkjennelse om at det man har opplevd settes på kontoen for læring, og at livet er det som skjer akkurat nå, og at det alltid er sol over skyene. Jeg bøyer meg i støvet og takker for at Kenneth Norum deler sine følelser og tanker med oss.

This Too Will Pass har blitt akkurat den strålende andreplata vi hadde håpet på, men ikke helt turt å drømme om. Kenneth Norum fortsetter som han debuterte, med hjertet utenpå skjorta og en enda skarpere penn. This Too Will Pass er særdeles velskrevet, velprodusert og Kenneth har helt tydelig lagt alt av hjerte og sjel i denne platen.
For alt i verden, få med deg Kenneth når han spiller live, disse låtene er skapt for å spilles foran folk.

Og mens jeg husker det, kunne noen vært så grei å lage en liten “Songwriters round” turné med Kenneth, Anders Dahlberg og Trond Svendsen? Og Johan Berggren, hvis han spiller de engelske låtene fra den første skiva… det hadde vært en helaften det…

This Too Will Pass er ute på Spotify, og kommer på CD om kort tid. Følg Kenneth på Facebook for oppdateringer på akkurat det. Og så hadde det vært fint om noen som har tjent litt på crypto-oppgangen kunne sponset vinylpressing av denne plata. På forhånd takk.